Omtalar 2005 - Omtalar 2003
Gå til engelsk versjon for utanlandske omtalar

Iørefallende brubyggere

Fjorårets Spellemannprisvinnere i klassen for folkemusikk, Majorstuen, er nå ute med sin andre cd. Den markere også debuten til gruppas eget plateselskap, Majorstuen Fiddlers Company.

Det er ingenting ved cd-omslaget som vitner om Majorstuens folkemusikkrøtter. Forsida viser et par bein i stripete dressbukser, på vandring i et trikkespor. Jeg antar at et slikt omslagsbilde er valgt for å hindre musikalsk båssetting og kanskje også for å vekke nysgjerrighet hos potensielle kjøpere. Men først og fremst røper det vel et ønske om å signalisere urbanitet, rimelig høy "hipphetsfaktor" og distanse til bunadsfolkemusikken. Greitt nok.

I tråd med dette er tekstheftet knapt og domineres av bilder av medlemmene i gruppa. Her skal tydeligvis musikken få tale for seg selv. Norsk språk glimrer med sitt fravær. Unntaket er sju av de tretten titlene. - Ingen bør tvile på at Majorstuen har klare ambisjoner om å nå langt utenfr landegrensene med musikken sin! (Ambisjoner, må det sies, som allerede har vist seg å være realistiske).

Majorstuen er: Ragnhild Furebotten (fele), Jorun Marie Rypdal Kvernberg (fele), Synnøve S. Bjørset (fele), Tove Hagen (fele / cello), Gjermund Larsen (fele / bratsj / cello) og Andreas Ljones (fele / bratsj). Alle tilhører toppsjiktet av dagens unge, norske utøvere, og de er solid planta i forskjellige lokale tradisjoner - med henholdsvis Saltdal, Romsdal, Jølster, Rendalen, Verdal og Fåberg som geografiske utgangspunkt. Alle har utdanning frå folkemusikkstudiet på Norges Musikkhøgskole.

Musikken på "Jorun Jogga" er for det meste komponert av medlemmene i gruppa. Bare to av i alt 13 melodier er tradisjonelle. Den mest produktive komponisten er Ragnhild Furebotten, som står for tre melodier, bla. tittelsporet. Gjermund Larsen, Andreas Ljones og Jorun Marie Kvernberg står for to melodier hver. Sistenevnte har forøvrig sammen med Ragnhild Furebotten og Øyvind Sandum komponert avsluttningsmelodien. Tove Hagen står for én meldodi.

Det er mange gode og iørefallende melodier på cd-en, og jeg har problemer med å trekke fram noen spesielle. - Ingen nevnt, ingen glemt! Komponistene har tydeligvis en forkjærlighet for modale melodier, dvs. melodier i andre tonearter enn "vanlig" dur og moll. I det stykket virker det ikke som Majorstuens låtskrivere i særlig grad finner inspirasjon i sine egne, lokale musikktradisjoner. Det er derimot svært nærliggende å tenke på den nyskapinga som har foregått på den europeiske folkemusikkfronten, ikke minst i Sverige, i de siste 10-15 åra. Gjennom store deler av plata hører jeg en kraftig gjenklang av de egne komposisjonene til grupper som svenske "Väsen" og "Groupa" og finske "JPP" med flere.

Følelsen av å ha hørt dette før er ikke like påtrengende når det gjelder arrangementene. De er oppfinnsomme og fungere godt. Når en arrangere folkemusikk, ligger det i sakens natur at en må låne "knep" fra andre genre, og jeg synes Majorstuen låner på en nennsom og smakfull måte. Arrangementene får fram hele steminingsspekteret fra det finstemte, vâre og lyriske til det energiske, med høy puls og mye "trøkk". Gruppa unngår dessuten på en fin måte å gjøre den massive fele-"sounden" forutsigbar og slitsom. Arrangementene gir nok av pusterom der enkeltutøvere får komme i fokus.

Når det gjelder framføringa, viser Majorstuen muskler helt fra første nummer: Alle spiller teknisk drevent, samspillet er tett og godt. Det høres at dette er utøvere som, i egenskap av studenter ved NMH, har hatt tid til å finslipe teknikk og lydhørhet!

Det vil overraske meg veldig om Majorstuen ikke er en gruppe vi kommer til å høre mye til i åra som kommer. Bare det at den samler så mange kompetente feleutøvere på et brett, gjør gruppa uni. Om Majorstuen begynner å bli trendsettende nå, kan vi regne med at dette er en tendens som bare vil øke i framtida.

Nettopp på grunn av denne statusen, bør Majorstuen være sitt ansvar bevisst. De er, og vil i enda større grad bli, rollefigurer for nye generasjoner felespillere. I den grad det her til lands har vært noen seriøs debatt om den eksperimentelle / nyskapende tradisjonsmusikken, har spørsmålet helst vært om ener "for" eller "mot". Eksperimentering - det å utfordre hevdvunne, musikalske normer - vil alltid finnes i en sunn, levende musikktradisjon, så en for-eller-mot-diskusjon er egentlig helt uinteressant.

Det at vi har slike grupper som Majorstuen burde imidlertid åpne for en annen svært viktig, prinsipiell debatt: Hvorfor eksperimenterer vi? Hva vil vi oppnå med det? Skal vi fritt kunne søke etter et personlig musikalsk uttrykk, på tvers av stil og genre, og prøve å forene alle de musikalske impulsene som på forskjellige måter har formet en som utøver? Eller skal vi - i en stadig mer globalisert verden, under presset fra en stor og sterk, multinasjonal musikkindustri - betrakte tradisjonsmusikken som en utrydningstruet art og derfor i noen grad legge bånd på vår musikalske utfoldelse? Med andre ord bremse ei utvikling som kanskje går alt for fort? Vil vi for eksempel ha en skandinavisert/europeisert eksperimentell tradisjonsmusikk eller vil vi ha nyskapninger som tar mer hensyn til vårt eget særpreg?

- Spørsmålene er mange, og denne anmelderen har ingen entydige svar. Men han heller vel til at forvalterne av en rik og variert tradisjonsmusikk som vår - for eksemple utøverne i Majorstuen - har et ansvar overfor det internasjonale tradisjonsmusikk- og verdensmusikkmarkedet, både i forhold til å bevare den tydelig norske stemmen og i forhold til å opprettholde det musikalske artsmangfoldet.

Nå kan en innvende at grupper, som f.eks. Majorstuen, som med viten og vilje har unnlatt å plassere seg klart og tydelig i noen musikalsk bås, ikke trenger å føle noe ansvar i forhold til tradisjonsmusikken. Det er jo riktig, og de er selvfølgelig frie til å spille hva de vil og hvordan de vil. Men problemet er at publikum og plateanmeldere i inn- og utland oppfatter dette som folkemusikk / tradisjonsmusikk - og det bør Majorstuen og alle andre som ønsker å skape noe nytt innenfor rammene av tradisjon, forholde seg til.

For framtidige cd-er kunne jeg ønske meg et Majorstuen som låt mer som summen av seks eventyrlystne, norske tradisjonsbærere, med vid horisont og god, variert musikalsk ballast - et Majorstuen som i større grad turte å bruke sin egen tradisjonsmusikk som byggeklosser i nyskapningene sine - og som låte mindre som enda ei gruppe å putte i den nokså diffuse "Nordic sound"-båsen.

Men til tross for alle spørsmålstegn: "Jorun Jogga" er sentral lytting for alle som vil forstå hva som rører seg blant utøvere under tredve. Jeg spår at Majorstuen vil kunne få en viktig rolle som brubyggere mellom den mer tradisjonsbundne musikken og andre stilarter. Plata kan dessuten varmt anbefales til alle som rett og slett bare bil høre på intelligent, velspilt, velklingende musikk - uten å skulle ta stilling til om musikken er politisk korrekt eller ei.

Ånon Egeland, Kvinten nr.5-6/04

Energimølla Majorstuen

Alle blei fanga av energien og spelegleda til Majorstuen. Men ein rykande fersk CD i baklomma skulle dei vise at dei har blitt endå betre og endå meir samspelte. Ikkje akkurat med luva i handa der i garden, nei. Det er bra!

Dei drog i gang eit ellevilt samspel der trådlause mikrofonar også gjer dei frie til å flytte seg rundt på scenen, noko som dei utnyttar til det fulle. Majorstuen har forstått at det handlar om å undrhalde og at ein del av det er å lage show. Men dette hadde ikkje vore nok for eit slikt folkemusikkpublikum om dei ikkje i tillegg hadde vore gneistrande gode til å spela. Det leikne samspelet hand i hand med musikalsk presissjon, spennande samklangar, og drivande rytmikk. Dei kan sine ABCDE... desse høgt utdanna musikarane.

At ei eksperimentell spelemannsgruppe med base Oslo med nesten berre nylaga slåttar greier å få eit publikum frå eit tradisjonlt litt "puristisk" miljø til å gje seg over av begeistring, er litt av ei bragd. Det riv opp i førestellingar ein har om nyskapande og tradisjonell. Det stadfestar at god musikk og god kunst når ut, berre folk kjem seg i vegen og får oppleve dette direkte og nært.

Dette var til tider rock´n´roll på feler, bratsj og cello, og eit "moderne" uttrykk om ei vil, som vitnar om at satsinga på folkemusikk i dei høgare musikkinstitusjonane verkeleg byrjar å kaste av seg. Dette har folkemusikken streva for i mange år: å få aksept for musikkforma gjennom å koma inn på line med andre musikksjangrar i alle samanhengar. Så er det bra at desse unge no kan reise ut att og vise seg fram og gje ny vitamininnsprøyting til dei som utgjer grunnfjellet i folkemusikken. Og så bra at dette grunnfjellet fekk demonstrert at ein også kan ta godt i mot desse folkemusikarane!

Gruppa Majorstuen utmerkar seg ikkje berre med godt samspel, ein veit sjølvsagt at dette også er ein gjeng med dei fremste solistane me har. Dette kom fram berre til ein viss grad, og det var det einaste eg sakna med denne konserten: Litt meir solistiske innslag, gjerne der gruppa kompar med pling og plong eller kva dette måtte vera, og ein får vera i front. Gjermund Larsen viste seg fram i litt virtuos improvisasjon, eit innslag som skilde seg litt ut. Meir av det!

Energimølla Majorstuen rullar vidare. Ikkje fritt fram for anna eg såg litt ekstra på Numedalslåten som kasta seg mektig utfor fosseberga berre eit seinkast frå folkemusikkpuben då eg drog derifrå. Dansen hadde då kome godt i gang og stemninga var på topp. Få folk til å dra i same retning og du får ein energi som verkeleg kan setje ting i rørsle, tenkte eg i mitt stille sinn.

Kjell Bitustøyl, Spelemannsbladet nr. 8/04

Originalt og liflig

Det er på en måte en nyfrisk utgave av denne gruppa med litt sans for den utradisjonelle folkmusikkformidlingen. Lydbildet er litt røffere og det forundres ikke om co-produsent Stian Carstensen har hatt en liten finger med i spillet på denne plata.

Likevel synes denne plata å være et lite hakk svakere enn debuten, noe som kan skyldes at låtutvalget på den første plata var en strek vassere i den melodiske rikdommen.

Men tross alt - musikken er lekende og musikernes kreativitet er fortsatt av det fine slaget.

Trond Erikson, Smaalenenes Avis

Extreme Fiddle Power

"Jorun jogga" er ei forfriskande plate frå eit spelemannslag heilt utanom det vanlege.
Historia om Majorstuen er ei soge om seks studentar ved Norges musikkhøgskule i Oslo som hadde det så kjekt i lag at dei i fjor gav ut plate. For denne plata fekk dei Spelemannspris og lovord både i inn- og utanlandsk musikkpresse. Men med innspeling nummer to er det alvor. For forventningane til oppfølgarplata, "Jorun jogga", har vore formidable. Og berre for å ta det med ein gong: Tittelen på plata er inspirert av synet av den eine bandmedlemmen, Jorun Marie Rypdal Kvernberg, springande i blå joggesko. Det synet skal visstnok vera ei eineståande oppleving.

Debutplata "majorstuen " var prega av ei ualminneleg speleglede. Denne leikne tilnærminga til slåttemusikken finn ein òg i høgste grad på "Jorun jogga".
Arrangementa er originale, og måten dei seks trakterer feler, bratsjar og celloar på, skapar finstemde vekslingar i styrkegrad og stemningar. Høyr berre på "Larsen XO". Det er Gjermund Larsen som har komponert denne flotte polskaen. Larsen er kjend frå Frigg, ei norsk-finsk gruppe som spelar slåttar i tradisjonen frå Kaustinen, eitt av kjerneområda for finsk folkemusikk. Òg i komposisjonen til Larsen på "Jorun jogga" kan ein høyre slektskapen til Kaustinen.

Medan Majorstuen på debutplata for det meste spelte slåttar frå folkemusikk- og gamaldansrepertoaret, er nesten alle komposisjonane på "Jorun jogga" nyskrivne. I mange av slåttane er likevel påverknaden frå folkemusikktradisjonen tydeleg. Men i den melankolske valsen "Bleu", skriven av cellist Tove Hagen, ligg stemmeføring og arrangement kanskje den klassiske musikken nærast.

Musikarane i Majorstuen er unge, men fleire av dei har allereie utmerkt seg med soloplateutgivingar. Synnøve Bjørset debuterte for tre år sidan med den solide innspelinga "Ram".
Men sjølv seks dyktige felespelarar gjer det ikkje lett for seg i folkemusikkmiljøet når dei kallar seg opp etter eit skite vegkryss på Oslo vest og samstundes prøver å revitalisere den norske slåttemusikken. Men at dei nettopp har gjort det, kan me lyttarane prisa oss lukkelege over. For lite er betre enn utøvarar som bågar å fornye tradisjonen og på den måten halda han levande. Lite er betre enn ei forfriskande plate frå eit spelemannslag heilt utanom det vanlege.

Noralv Pedersen, Klassekampen 24.11.04

Frisk, moderne folkemusikk tuftet på tradisjonen. Terningkast 5

Raske føtter langs en trikkeskinne. Coveret signaliserer ikke folke- eller felemusikk, men gir likevel et riktig bilde av oppfølgeren til den Spellemannpris-belønte debuten fra 2003. For folkemusikken de seks felespillende medlemmene presenterer er urbanisert, selv om røttene er godt plantet i tradisjonen. Majorstuen spiller ikke tradisjonelle slåtter, men egenkomposisjoner som tar utgangspunkt i ting rundt dem, enten det er synet av Jorun i joggesko som inspirerer til polkaen "Jorun jogga" eller en hyllest til den norske vinteren, skrevet under en turné i Frankrike ("Blanc").
Tilnærmingen og anslaget ligger nærmere rocken enn den hardingfele-musikken du hører på kappleik. Gruppa er likevel ikke i nærheten av å utfordre folkemusikken på samme måte som Gåte, men blir i stedet en brubygger mellom tradisjonen og et mer moderne uttrykk.

Øyvind Rønning, Dagbladet 23.11.04

Anbefales! Terningkast 5

Seks felefantomer med humør. Morsom plate, med basis i norsk feletradisjon.

Majorstuen burde selvsagt enten kalt plata for "Jorun jogget", eller bandet for Majorstua. Her er det en logisk brist, men musikalsk er det bare helstøpt og fint.

Har en både sans for folkemusikk og felespill, bør denne absolutt høres. Garantert annerledes enn du forventer deg når du støter på en sekstett væpnet med feler, bratsjer og celloer.

Her er det livlig strengelek fra a til å. Mest eget materiale, ofte signert Ragnhild Furebotten eller Jorun Marie R. Kvernberg, men også et par tradisjonelle låter. Noen storselger blir det neppe av denne, men den er velspilt og morsom.

Rune Westengen, Romerikes Blad 22.11.04

Majorstuen - Jorun jogga. Terningkast 5

De seks medlemmene i Majorstuen holder den tradisjonelle folkemusikken i hevd uten å lefle med moderne, kommersielle trekk. Når rockeørene har vent seg til dette akustiske og sparsommelige lydbildet, er det bare å nyte "Jorun jogga " i langdrag. Formidlingen er sprelsk og frodig, og bandet er minst like bra når de gjør eget materiale som når de tolker tradisjonell folkemusikk. De har signert det meste selv denne gangen. Det fungerer helt utmerket. Når Majorstuen avslutter med den flotte "Etterspel", får du lyst til å begynne forfra igjen. Dette er en herlig miks av norske tradisjoner med noen irske klanger innimellom. Gjort slik bare Majorstuen gjør det.

Avisa Nordland 19.11.04

Vennlig øretrim. Terningkast 5

Majorstuen gikk etter den første plateutgivelsen sin en aldri så liten seiersgang i norske media. Ungt, friskt, og spennende blanding av tradisjonell og ny musikk, var omkvedet, og terningkastene var rause.

Her presenteres sangene med ei lett fordi-vi-liker-det-holdning: Kjemisk fritt for næringssørgende gravalvor som forteller at denne sangen er viktig fordi den har røtter i slik og slik tradisjon. Reinkosta for overdrevent føleri. Også denne gangen lar vi oss forføre av humoren og den beintfram-friske spillestilen. Synnøve Sæmundsdotter Bjørset Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Ljones, Gjermund Larsen, Tove Hagen og Ragnhild Furebotten er med Majorstuen og plata "Jorun jogga" superbe musikkformidlere som vil fortsette å nå nye lyttere. Vi fikk stor sans for både tittelkuttet og sistelåten, og mellom er det godt med godbiter.

Er du blant dem som synes det er pinlig å like felemusikk, skal du styre unna. For ligger det likevel en liten feledjevel på lur i deg, kommer Majorstuen og tar deg. Og da er det skikkelig vanskelig å ikke bli med på trim.

Trønder-Avisa 17.11.04

En omgang stryk

At en gjeng spellemenn- og kvinner kaller seg Majorstuen, er i seg selv en pirrende indikasjon på at hallingen ikke skal tas bokstavelig. Det seks person store laget er da også det endelige beviset på at de mest innovative kreftene innen norsk folkemusikk trives best i et storbykryss. Den første plata deres ga bud om hvor de ville, og med "Jorun jogga" er de godt på vei. Aldri har et spelemannslag stjålet heftigere fra rockhistorien og den nye rytmiske musikken, uten å ha et eneste innslag av rock eller techno. Det hører da også med til historien at Majorstuen Spelemannslag i sin tid droppet betegnelsen "Spelemannslag" i navnet for å slippe misforståelsene. Majorstuen er ikke lagd for å spille til dans, de er et band som spiller på alt fra rockeklubber til kappleiker - uten å måtte ha mjødbollene og bunadssaumen innen rekkevidde. Dette er et band som mener at feler og Finlandia er "ment to be". Vi tolker da selvsagt Finlandia i retning vodka, og ikke Sibelius.

"Jorun Jogga" er en plate der tradisjonell halling, pols og gangar får en omgang moderne stryk, fra et band som har en flik av rocken i hjertet og urban musikkenergi i blodet. Det kunne være fristende å sammenligne dem svenske Fläskkvartetten, men der "Fläsket" lar den klassiske musikken være inpirasjon for sin crossover-rocka strykermiks, transformerer Majorstuen den norske folkemusikkarven inn i et kav som farer deg lukt i strupen.

Majorstuen oppsto på nettopp Majorstuen, nærmere bestemt på Musikkhøgskolen der de seks studerte folkemusikk. Som mange band som kommer til byen for å studere, hadde også Jorun Marie Kvernberg, Ragnhild Furebotten, Gjermund Larsen, Tove Hagen, Andreas Ljones og Synnøve Bjørset med seg like deler landsens musikkoppdragelse og moderne musikkinteresse inn i kappleiken. Sammen lager de noe nytt, som kan være en blanding av tradisjonelle melodier og kraften fra listerocken. Vel å merke skal du måtte ha en god porsjon sans for tradisjonell folkemusikk for å høre på Majorstuen, for dette er altså ikke et band som dyrker rocken i like stor grad som eksempelvis Gåte. Men i det uplugga landskapet, med fem feler, cello og bratsj, så spiller de pols med trøkk og bravur.

På sitt vis brenner de vel så mye energi som Gåte, og viser for all verden at norsk traisjonsmusikk er i en rivende utvikling. Det gjør dem til tradisjonsbærerer så gode som noen, inn i en ny tid og et nytt musikalsk klima. Så får heller det konservative spelemannsmiljøet rope til de blir blå i trynet, om dette bandet som etter deres mening går på rødt lys.

Mode Steinkjer, Dagsavisen 14.11.04

Kreativ felerock på Energimølla

Majorstuen viste hva fela egentlig er god for på Energimølla fredag.
Felegruppa Majorstuen ble tatt godt imot av et entusiastisk Energimølla-publikum fredag kveld. Det var ikke ufortjent, for de seks musikerne ga publikum en spennende konsertopplevesle med sitt kreative felespill. Det var spel- og dansarlaga i Kongsberg og Numedal som arrangerte konserten.

Spellemannpris
Majorstuen består av seks unge felespillere, fire kvinner og to menn, som møttes under utdanningen ved Norges musikkhøgskole høsten 2000. Ifølge musikerne selv, spiller de "hardkår" felemusikk, da de tar utgangspunkt i den norske folkemusikken og gir den et samtidig og nyskapende musikalsk uttrykk. Våren 2003 platedebuterte Majorstuen, noe som førte til Spelemannspris, og i forrige uke ga de ut sin andre plate. Det var for det meste musikk fra denne plata som ble framført på konserten i går. Det var i forbindelse med lanseringsturneen av Majorstuen besøkte Kongsberg.

Mer enn strengeinstrument
Det var et vidt spekter av musikkstykker de seks musikerne presenterte for publikum. De åpnet med et stykke de hadde kalt "Angelica" - et stykke som visstnok er inspirert av den norske kongefamilien. Videre ut i konserten viste de stadig forskjellige sider av seg selv - alt fra rockete og rampete felemusikk til stykker som var mer rolige og romantiske.
Musikken ble framført med en imponerende energi, og i de mest hardtslående stykkene fikk fela gjennomgå av de slagkraftige musikerne. For fela er mer enn et strengeinstrument, det ble det lagt fram kraftig bevismateriale for i går kveld. Særlig egner fela seg som slaginstrument, skal man tro Majorstuen etter konserten i går. Det hadde dukket opp rundt 80 betalende gjester på Energimølla i går, og det var lett å se at publikum nøt den fengende felemusikken.

Tonhild Solberg, Laagendalsposten 13.11.04

Felespel med trøkk

Seks musikkstudentar ved Majorstuen hadde det så kjekt i lag at dei gav ut plate. Med plate nummer to er det alvor.

Nesten rett frå kanonkonsert i Nova Scotia i Canada kjem dei attende til hovudstaden, der alt starta på Musikkhøgskulen, som ligg like ved trafikknutepunktet Majorstua på Oslo vest, og den første plata heitte difor Majorstuen. No skal bandet med same namn erobre eit endå større publikum med oppfølgjaren Jorun Jogga. Det er norsk for "Run Jorun, Run", inspirert av synet av Jorun Marie Rypdal Kvernberg springande i joggesko, visstnok ei eineståande oppleving. Det tek eit nanosekund å sjå at ho må vere av same søksenflokk som ein annan fele-Kvernberg, men her er ho ein av seks felespelarar som har studert folkemusikk, og som no skal ut i verda for å leve av det.

For knappe to år sidan kom dei som ein vind inn i eit frå før ganske blasert ungdt norsk musikkliv, og erobra alle sine hjarte med eit fryktlaust akustisk felespel som svinga verre, og som skaffa dei ein spellemannpris på rappen. Musikarane kjem frå Fræna, Fåberg, Saltdal, Rendalen, Verdal og Jølster, og kvar står dei no?

Friare no
-No er vi alle ferdige med utdanninga, bortsett frå Gjermund Larsen. På den første plata hadde vi både sjølvlaga og ferdiglaga materiale, dvs. låtar bygde på tradisjonsmusikk. No har vi skrive all musikk sjølv, og kjenner oss friare både i form og framføring, seier dei seks, som ikkje snakkar i kor, men vi fordeler replikkane ganske jamt på Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Ljones, Ragnhild Furebotten, Tove Hagen, Gjermund Larsen og Synnøve S. Bjørset. Synnøve er frå Jølster, og har tidelgare solodebutert på plate.
-Felespel med trøkk, det er musikken vår. Først kalla vi det fiddle power, som var det sterkaste uttrykket vi kom på for kor artig det var å spele fele. No heiter det extreme fiddle power. Alle er folkemusikkutdanna, alle er involverte i mange andre prosjekt, men i periodar har vi berre Majorstuen i hovudet. Vi har også spela på landskappleik og vunne open klasse, men reknar oss ikkje som eit landskappleiksband, seier musikarane.
I bandet er det berre Gjermund Larsen som er norgesmeister i felespel.

Skogsmusikk
Den første plata kom ut på plateselskapet 2L, men no har musikarane teke saka i eigne hender og starta eige selskap. Produsent er Trond Kverno, som elles er katolsk biskop, men som har samarbeidd med bandet i fire år. Stian Carstensen har vore co-produsent. Plata vart spelt inn på ei hytte i Nordmarka, og med øyro på stilk påstår dei du kan høyre lyden av regn.
-Det er ein meir autentisk lyd her, som stemmer betre med det uttrykkjet vi ønskjer å få fram. Vi er vane med å spele i lag i små rom. Den første plata spela vi inn i ei kyrkje. Der dlyder det meir soteveint enn vi ønskjer å vere.
Skilnaden frå den første til den andre palta er at vi har utvikla oss frå det flinke til det sårbare Musikken her liknar meir på det vi gjer på konsertar.
-Det er mange dyktige musikarar i alle sjangrar der ute. Korleis skal Majorstuen overleve?
-Å spele i dette bandet er ein av mange deltidsjobbar. Vi er frilans-musikarar og lever ikkje av Majorstuen åleine, med det finst ikkje andre band med denne stilen, med unntak av eit fransk enseble vi høyrde ein gong. Vi brukar mikrofonar, men er eit heilakustisk feleorkester, som av og til brukar instrumenta perkussivt, det vil seie at vi slår takta på fela.
-Kan de love på tru og ære at de aldri skal ta i bruk synthesizerar eller andre kunstige effektar?
-Det kjem an på om vi tykkjer det er ein spennande måte å gjere det på, men førebels ser vi ingen grunn til det. Det er viktig å skilje seg ut.

Samspelt
-De kjem frå mange kantar av landet med ulike tradisjonar i folkemusikken. Korleis speglar det seg i musikken de har skrive til denne plata?
-Musikken er meir personelg enn tradisjonell. Kan hende kan du høyre at ein låt er laga av Gjermund, men det viktigaste er at vi tek ut det beste i kvar av oss og brukar det i gruppa. Det er ikkje slik at ein er "vokalist" og dei andre er komp.
-Folkemusikarar trampar alltid takta. Spelar de til dans?
-Det blir ein del tramping hos oss også, avhengig av stemninga, men vi høver ikkje som danseband. Vi er eit lydarband, men det hindrar jo ikkje at det kan rykkje i dansefoten. Musikken vår er slik fordi vi brukar dei instrumenta vi brukar, og vi er dei personane vi er. Vi tenkejr ikkje at vi skal lage musikk som høver til den og den båsen.
Majorstuen har spela på festivalar av nesten alle slag. Under den internasjonale folkemusikkfestivalen i Førde var dei EBU-band, det vil seie at dei spela på konsert kringkasta av den europeiske kringkastingsunionen. Til våren skal dei turnere i Noreg, og dei skal attende til Canada og Frankrike, der dei har hausta stor fagnda før.

Festival-ønskje
-Vi har ikkje spela på jazzfestival enno. Det vil vi gjerne. Vi spelar grenselaus musikk og då ønskjer vi sjølvsagt å spele på jazzfestivalar, seier musikarane.
-Har de ei ny plate på beddingen?
-Ja, men vi kan ikkje røpe innhaldet. Men vi kan love at det blir nokre overraskingar.
Meir får vi ikkje ut av dei . Onsdag var det stor sleppekonsert, fredag gjekk turen til Kongsberg, og søndag står Flerbrukshallen i Rendalen, heimbygda til Tove Hagen for tur. Det seier seg sjølv. Majorstuen er også eit fleirbruksband.

Roald Helgheim, Dag og Tid 13.11.04

En ny folkemusikk. Terningkast 5

Debutplata ga unison jubel og Spellemannpris for 2003. Nå gir sekstetten med høgskoleutdannede tradisjonsmusikere oss mer hardcore fele, med bratsj og cello attåt.

"Jorun Jogga" er lyden av musikere som liker det de gjør, som kombinerer ferdigheter og kreativitet med det musikalsk lekne. Og de trenger verken programming eller DJ´ing for å fylle ut lydbildet eller gjøre rytmen ekstra tydelig.

Kanskje er det et uttrykk for økt selvsikkerhet og tryggjet på eget uttrykk når Majorstuen-medlemmene har komponert 11 av de 14 låtene selv. Selvsagt bygger alt på tradisjonsmusikk fra dalstrøka innafor og utafor - de seks kommer både fra øst, vest og nord. Men komposisjoner og arrangement kombinerer fritt og vilt, på tvers av mange slags grenser.

Majorstuen har så å si utviklet en ny sjanger, iallfall her til lands. Det er utøvere som kan mye om klassisk musikk, men som har tradisjonsbakgrunnen i behold.

Til tross for instrumenteringen er plata utrolig variert. I "Blanc" som lillehamringen Andreas Ljones komponerte i Paris, hører du formelig hvordan han lengter til norsk vinter - med lydarslåtter av Hans W. Brimi i bakhodet. Tittellåten av Ragnhild Furebotten er vel det nærmeste du kommer rock`n roll med et norsk strykerensemble. "Larsen XO" av Gjermund Larsen er en finurlig blanding av barokk og trønderpolska. Bare for å ta noen eksempler.

Nevnte noen ny spellemannpris?

Hallgrim Øistad, Gudbrandsdølen Dagningen 12.11.04

Spiller på flere strenger

Majorstuen lar seg inspirere av alt mulig. På bandets nye plate er et par lyseblå joggesko utgangspunktet for en ny slått. Du kan høre den onsdag på Fabrikken ved Akerselva.

- Jorun fortalte meg om joggeturen sin og dermed fikk jeg lyst til å skrive en låt, forteller Ragnhild Furebotten lattermildt. Bandet som de to er en del av, møtes for å øve om bord på "Innvik". Skydekket ligger grått og dystert over Bjørvika, men på scenen i skipets indre går det livlig for seg.

Seks buer flyr lekende lett over fiolinstrengene. Taktfast tramping, smil og rytmer og flagrende hår. De seks strykerne i Majorstuen er iført svarte dresser og har en gjennomsnittsalder på 25 år. Gruppen består av Ragnhild Furebotten, Jorun Marie Kvernberg, Tove Hagen, Synnøve Bjørset, Gjermund Larsen og Andreas Ljones. De kommer fra forskjellige kanter av landet og skaper folkemusikk på sin egen måte, i spennet mellom tradisjonen og det moderne.

Ingen er sjef
- Vi er litt anarkistiske i den forstand at alle er med på alt, ingen er sjef. Vi har vårt eget plateselskap og er uavhengige, sier Andreas Ljones. Alle seks er utdannet ved Norges musikkhøgskole på linjen for folkemusikk. Gruppen, som ble dannet for fire år siden, har tidligere gitt ut en kritikerrost CD og i 2003 ble Majorstuen belønnet med Spellemannprisen.

- Anerkjennelsen ga oss selvtillit. Klart vi er spente på om vi blir godt mottatt også denne gang. Folkemusikk får en del mennesker til å rynke på nesen, men når de hører oss spille, blir de begeistret. Det vi kommer med på den nye platen er ikke en del av musikkarven i samme grad som før. Vi har laget de fleste slåttene selv. Veldig fort kommer vi til å merke på stemningen i salen om musikken slår an.

- Inspirasjonskilder?

Impulser hjemmefra
- Vi lærer av hverandre. I bunnen ligger impulser mottatt hjemmefra, men ettersom vi kommer fra forskjellige distrikter, blir resultatet sammensatt. Folkemusikktradisjonen i Saltdal, som er mitt utgangspunkt, er ikke den samme som i Synnøves Jølster eller i Fåberg der Andreas er vokst opp. I tillegg blir vi påvirket av annen musikk og ting vi ser og opplever. Det endelige lydbildet er nytt, sier Ragnhild. Hun liker å lytte til amerikansk felemusikk. Jorun liker islandske Björk. Synnøve kobler av med jazz, mens Tove foretrekker viser. Andreas på sin side er fan av Nigel Kennedy.

- Dere lager all musikken sammen, hvordan foregår det?

- Når en av oss finner en melodi, møtes vi og jammer. Prøver oss frem, legger til og trekker fra inntil vi synes rytmen er passe funky. Det hender at ideene er så mange og musikken så overlesset at det meste må lukes bort. Siste ord har den som har diktet melodien, sier Gjermund.

Majorstuen er fast bestemt på å satse på en fremtid som profesjonelle musikere. Særlig godt blir bandet mottatt i Frankrike og Canada og innbydelsene til festivaler kommer på løpende bånd. I den norske ambassaden i Paris har gruppen sin egen fanklubb og da den opptrådte i en av Paris' forstader i fjor, ville applausen ingen ende ta. Her hjemme lever band-medlemmene av forskjellige oppdrag blant annet for Rikskonsertene og innen underholdningsbransjen.

-Vi blir ikke sjelden møtt med fordommer. En gang hørte jeg en lærer si foran en skolekonsert: : "Huff, folkemusikk, nei det orker jeg ikke høre på". Det er viktig å stille seg i elevenes sted og presentere musikken på en måte som fenger. Fele og forskjellige former for lydopptak kan være en god kombinasjon. Hvis du dertil viser at du er trygg og glad for det du holder på med, da synes ungdommen at folkemusikk er gøy, sier Andreas.

Erle Moestue Bugge, Aftenposten 10.11.04

Spreke tonar fra Majorstuen

Seks strykarar, seks fylke og seks unge menneske blir til saman folkemusikkgruppa Majorstuen. Nå er dei ute med ny cd.

Majorstuen debuterte med eit brak. Debut-cd´en kvalifiserte til Spelemannsprisen og fekk terningkast 5 frå ei samla norsk presse.
Nå slepper gruppa, med Tove Hagen frå Hedmark og Andreas Ljones frå Oppland, sin andre CD. "Jorun Jogga" heiter skiva som nå er ute på marknaden.

Sjølvkomponert
Bandet har opprinnleg bygt låtane sine på tradisjonell folkemusikk. Det spesielle med Majorstuen er at dei har arrangert og spelt musikken på utradisjonelt vis. På den nye plata er alle låtane nye og sjølvkomponerte.

Med ei leikande og kreativ tilnærming til den norske folkemusikken, bidreg dei til å gje musikken eit ungt, friskt og nyskapande ansikt.

Majorstuen består av seks unge felespelarar som fann kvarandre under studietiden ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. Dei allereie etablere seg som musikarar på eit høgt nivå og har turnert både i inn- og utland.

Meir live
Majorstuen skriv på heimesida si at dei let seg inspirere av andre sjangrar som jazz, pop/rock og klassisk. Dette syr dei saman til sitt eige uttrykk.

- Den største forskjellen på den fyrste cd´en og den nye, er at vi har fått meir opp live-trøkket nå, seier Tove Hagen. Den siste cd´en vart faktisk spelt inn på ei hytte skogen. Målet er å få noko av det nære og naturlege inn i låtane.

Ingvild Bjørklund Wangen, NRK 10.11.04

Folkemusikk i ny drakt

Gruppa Majorstuen jogger i takt med selvlagde låter og presenterer folkemusikk i ny drakt på Energimølla fredag. Det dukker fra tid til annen opp nye grupper med unge folkemusikere som ikke holder seg til tradisjonsmusikken. Majorstuen er en av disse, som har hatt stor suksess. Debutplata fikk Spelemannsprisen i 2003.

Nå trår de til med ny CD og lover enda råere lydbilde. Majorstuen har lagt ut på lanseringsturné, og kommer til Kongsberg fredag. "Jorunn Jogga" er en spretten tittellåt, som ble laget på gruppas Norgesturné i fjor. Som flere av de andre låtene har den utgangspunkt i medlemmenes aktiviteter underveis.

Majorstuen består av seks unge musikere som sammen har utviklet et eget uttrykk basert på tradisjonelle norske instrumenter. De har vakt oppsikt både i Norge og utlandet. Felegruppa var for øvrig med under årets Glogerfestspill på Kongsberg, hvor blant annet tittellåta "Jorun Jogga" ble framført i Smeltehytta.

På Energimølla fredag blir det dans etter konserten. Arrangør er spel- og dansarlaga i Kongsberg og Numedal.

Laagendalsposten 09.11.04

Full fres!

Snakk om stemning og musikkglede! Hele lørdagen var satt av til to skikkelige folkemusikkonserter på Kalottspel 2004.

Det formelig sprutet fra scenen fra de ulike artistene. Herligheten startet klokka 13, og ble avsluttet til 20 i stil da spellemannprisvinnerne, Majorstuen, avsluttet med en heidundrende konsert på hele tre kvarter. Klappingen ville ingen ende ta da de gikk av scenen, så det ble to ekstranummer før publikum lot de seks spelemennene forlate scenen.

Som avisjournalist er det ikkje helt enkelt å beksrive steminingen som var på konsertene. Hadde man arbeidet i tv eller radio, kunne man formidlet med lyd og bile. Men i alle fall, publikum fikk oppleve folkedans, folkeviser, felespill og balsfjordingen Øystein Hansen som bruker tromsøpalmen til blåseinstrument. Det var sterkt.

Ved siden av Majorstuen, må det sies at duen Bruvoll og Halvorsen var en av høyderne. Noe så utradisjonelt som gamle folkeviser til energisk gitarspillling, trollbandt publikum, og hvilket gitarspill! Tromsøgutten Bruvoll ga alt, og klarte på mesterlig vis å få inn humor i spillinga, og latter fra salen... Imponerende.

Ellers må jeg igjen nevne Majorstuen og deres livfulle opptreden på scenen. Heldigvis lovte de å komme neste år også, så vel møtt!

Elisabeth Øvreberg, Nye Troms