Omtalar 2005 - Omtalar 2004
Gå til engelsk versjon for utanlandske omtalar

Fy fela, for et band!

Bare tredve hadde møtt opp på Ibsenhuset lørdag kveld for å få med seg Majorstuen, bandet som fører folkemusikkens tradisjon videre. Seks spilleglade og samspilte ungdommer skapte liv og røre.
Gåte har gjort folkemusikk trendy, men i motsetning til trønderne er Majorstuen tro mot tradisjonen. De fusjonerer ikke, men spiller ren folkemusikk. I motsetning til Gåte, risikerer de ikke å få folkemusikkpuritanere på nakken. Det medfører dessverre at de ikke appellerer like mye til massene som Gåte gjør, noe den glisne foajeen i Ibsenhuset var et synlig bevis på.

Utstråling
Men det la ingen demper på bandets humør. De sjarmerte hver sjel med sine morsomme vitser og selvironiske historier. De uhøytidelige ungdommene delte villig vekk av sine tabber. En av jentene avslørte at hun ikke behersker kjørekunnskapens edle kunst like godt som hun behersker fela. En gang endte det i grøfta - i 20 kilometer i timen. På Ibsenhuset holdt de seg derimot hele tiden på rett bane.

Publikumsfrieri
En av jentene prøvde seg sogar med et ordentlig frieri fra scenen og tok det ikke så ille opp at hun ikke fikk et rungende JA fra en eneste sjel. Det hadde visst skjedd alle åtte gangene hun hadde prøvd seg før, også. Så da fikk de heller spille den morsomme frierslåtten "Ja", da.
En annen jente hadde latt seg inspirere i Finland, der hun laget en låt som på norsk heter "Kjør meg til polet" - den eneste setningen hun lærte seg på finsk. Alle musikerne bidro med prat mellom sangene, selv om noen var mer på banen enn andre. Samspillet var upåklagelig og medlemmene har tydeligvis veldig god kjemi. De fremførte springere, slåtter og valser og la ikke skjul på at Knut Buen var en av inspirasjonskildene, selv om de har forskjellig musikksmak.
Neste gang Majorstuen kommer til Skien, bør flere møte opp. De er virkelig verdt å få med seg, og klarer du ikke å vente til den tid, kan du høre på debutalbumet "Majorstuen".

Anne-Lill Aas, Telemarksavisa, 22.09.03

Ung og fyrig folkemusikk

De er unge, de er fyrige og småfrekke.
-Je like itte rock, sier de og kaller seg Majorstuen, beste vestkant i Oslo, som vi vet.
Majorstuen er folkemusikkgruppa som blir lagt merke til om dagen. Lørdag kvelden kan du høre dem i Ibsenhuset. Varden var der da ungdommene spilte på Evjutunet under Telemarkfestivalen i år. Fra første strøk på felene lyste spillegleden av studentene, skrev vi. Med buen lekende over strengene gikk reisen fra vest og nordover. Befriende og livlige arrangementer gjorde konserten til en uvanlig frodig folkemusikkopplevelse. Majorstuen lyste av energi og lot den smitte over på tilhørerne, skrev vår utsendte til Evju denne varme sommerdagen.

Majorstuen som er ute på turnè i regi av Rikskonsertene har fått gode kritikker for sin debut-cd og sine live opptredener. Gruppa består av seks musikkelever, Synnøve S. Bjørset - fele/bratsj, Ragnhild Furebotten - fele, Tove Hagen - fele/cello, Jorun Marie Kvernberg - fele, Gjermund Larsen - fele/cello, Andreas Ljones - fele/bratsj.

Varden, 19.09.03

Eksklusivt i dobbelt forstand

Bare 20 personer opplevde den vitale folkemusikkgruppen Majorstuen på St. Croix
-Fredrikstad er et u-land hva norsk folkemusikk angår, sukker Lise Marie Nilsson. Hun er kulturkonsulent og ansvarlig for Etnisk Musikkafé på St. Croix-huset.
Da Majorstuen fra Oslo i går kveld innledet høstsesongen 2003 i Etnisk Musikkafé, var det møtt frem 20 personer.
- At salsa trekker mye folk her i byen, er positivt. Men faktum er at norsk folkemusikk er vel så eksotisk!
Til gjengjeld kunne Nilsson trøste seg med at konserten ble eksklusiv, i dobbelt forstand. Sekstetten med bopel sentralt i hovedstaden - skjønt dialekten avslørte både døler, trøndere, vestlendinger og nordlendinger i rekkene - lot seg ikke affisere av det skrale fremmøtet. Majorstuen leverte en vital og minneverdig konsert. En sympatisk gjeng med sterk sans for humor. Klesdrakten til de fire kvinner og to menn er akkurat som på norsk ungdom ellers. Skjønt få har lyttet til Folkemusikktimen i dampradioens dager, med programledere som Rolf Myklebust og Sven Nyhus. Og like få har hatt spillemennene Hans Brimi og Hilmar Aleksandersen som sine idoler.
Konsertprogrammet bød på alt fra frenetisk springar fra Fræna til dype dalers lyriske klang.
Musikerne flørtet villig med folket i salen. Ragnhild Furebotten fridde endog til publikum; ikke artistisk sådan, men Ulf Lundell-varianten. Altså at man fra scenen erklærer seg meget single i livet p.t. Og sånn som Majorstuen spiller, står det nok snart en friar i garden, mor lilla, hau, hau.

Geir Løvli, Fredrikstad Blad, 18.09.03

Majorstuen med kvalitetskonsert for 25.

Folkemusikk-kometene Majorstuen spilte i Sunndal kulturhus mandag kveld, på selveste valgdagen. 25 musikkinteresserte møtte opp, og fikk presentert en kvalitetskonsert. Musikerne mente at publikum også var av det gode slaget, og sa seg godt fornøyd med responsen fra salen. Publikum fikk presentert både vals, springar og en "Patte-Pols", og mye annet, med 6 fantastiske fiolinister, som også tok i bruk cello og bratsj.
Heftig.
Samtidig er det synd at det viser seg vanskelig å fylle konsertlokaler i Sunndal

www.sunndal.com, 16.09.03

"Fet" felelyd

Kultur endres fra generasjon til generasjon. Det gjør også musikken. Gruppa Majorstuen holdt Evjutunets tradisjoner i hevd da de i går holdt konsert.

Sauherad fostret i gammel tid mange folkemusikere, og mange av dem brøt med datidens tradisjonelle musikk. Når Majorstuen i går inntok tunet med sin friske og moderniserte form for folkemusikk på fele, fulgte de dermed opp en tradisjon som strekker seg århundrer tilbake.

Inspirasjon
Leder for eierstiftelsen til Evjutunet, Jorid Vale, sier til Telen at hun er sikker på de tidligere eierne av Evjutunet ville vært strålende fornøyde med musikken de seks unge musikerne i går avleverte på tunet mellom låve og hovedhus.
Vale sier at folkemusikere fra Evjutunet tidligere hentet inspirasjon fra andre kulturer, og på den måten var med på å forandre datidens folkemusikk til det vi i dag forbinder med tradisjonell folkemusikk.

Humør
I den knappe timen konserten til de seks musikerne i Majorstuen varte, var det ikke vanskelig å forestille seg hvordan det kan ha artet seg i hine hårde dager når ungdom møttes til felemoro. Med Evjutunet som ramme ble det imidlertid en hard kontrast til det moderne antrekket og stilen. Gjennom hele konserten klarte de seks ungdommene som alle har vært innom Norges Musikkhøgskole på Majorstua i Oslo å holde oppe så vel humør som et gnistrende engasjement for musikken.

Arrangement
- Vi arrangerer låtene på en litt spesiell måte, sier Jorun Marie Rypdal Kvernberg til Telen etter konserten.
- Der andre har første og andre stemme, legger vi på litt ekstra, sier hun.
- Vi trekker inn elementer fra andre sjangere, supplerer Gjermund Larsen.

"Fet" Musikerne er opptatt av at musikken de spiller skal oppfattes som god av tilhørerne.
- Vi vil lage en fet felelyd, sier Jorun med et ekstra trykk på e-en i "fet".
Gjermund forteller at gruppa til stadighet eksperimenterer med låtene de skal spille, og gjerne prøver ulike arrangementer før de bestemmer seg.
- Vi spiller det ofte inn på MD og hører gjennom det og forandrer ting, sier Jorun.

Birger Henriksen, Telen. 08.08.03

Festlig fyrverkeri på fela. Terningkast 5

Evjukonserten ble et festlig fyrverkeri av en musikalsk reise i vår stolte folkemusikkarv. Humor, teknikk og tidvis et drivende godt samspill sto fram som varemerket på musikkhøgskolestudentene fra Majorstuen.
Fra første strøk på felene lyste spillegleden av studentene. Seks felespillende og smilende ungdommer kom dansende med sine feler inn på tunet. De fant etter hvert sine plasser på låvebrua og fikk umiddelbar respons etter den første feiende polkaen. Et barmhjertig slør på himmelen bidro til at varmen ikke ble ødeleggende for musikkopplevelsen for de rundt 100 frammøtte.

Lekende
Med buen lekende over strengene gikk reisen fra vest og nordover. Befriende og livlige arrangementer gjorde konserten til en uvanlig frodig folkemusikkopplevelse. Riktignok haltet samspillet noe innledningsvis. Det kan ha vært en smule nerver, for utover i konserten var det nettopp et drivende godt samspill som fanget oppmerksomheten.
Majorstuen tok publikum opp på høydene før de sørget for å ta dem med ned i de dype daler med valsen "Vemod". Stemningsskiftene var godt balansert. Også soloene satt bra, selv om det var som enhet de seks studentene imponerte mest.

Som kamelen
Med bilder som kamelen gjennom ørkenen, inviterte musikerne publikum inn i sitt musikalske landskap. Det er rart hvordan musikk kan skape sterke indre bilder og forstillinger. Majorstuen lokket dem fram. Ikke minst da de galopperte avsted med publikum i helene. Mot slutten viste de også at skapergleden er på plass og de fikk trampeklapp som belønning. Tidvis gikk tradisjon og nyskaping hånd i hånd i friske og spenstige arrangementer.
Majorstuen lyste av energi og lot den smitte over på tilhørerne. Det ble en god og het opplevelse på Evjutunet - en opplevelse som godt kunne vart lenger enn en snau time.

Knut Heggenes, Varden, 08.08.03

Spenstige riff i Førde

En gang i året forvandles småbyen Førde til en smeltedigel for musikere fra hele verden. En av gruppene på festivalen i år er norske Majorstuen, som spiller slåttemusikk på en meget særegen måte.

Musikerne Ragnhild Furebotten og Synnøve Bjørset i Majorstuen startet med nesten tomme hender.
-Vi startet med nesten ingenting, men fikk lyst til å gjøre noe mer. Vi ga ut en plate som fikk kjempekritikker, og nå får vi jobbtilbued fra hele verden, forteller de.

De har klare synspunkter på hva de vil oppnå på festivalen.
-Vi ønsker å gi publikum en god konsertopplevelse og høre norsk musikk på majorstuensk vi med spenstige feleriff, sier de to damene.

Kjetil Bjørgan, NRK Kulturnytt, 04.07.03

Nyskapande bestseljarar

Folkemusikkgruppa Majorstue har trampa i klaveret - og sloppe unna med det.

"Norwegian fiddlers rule the world!" Dette skriv ein begeistra amerikansk platesalsmann om debutplata til Majorstuen i vinter. Og han er ikkje åleine om å glede seg over nykommarane.
Om dei seks medlemmene i gruppa kjenner seg som verdsherskarar, er vel heller tvilsamt. Men dei er for tida ei av dei mestseljande folkemusikkgruppene i landet. Medan dei fleste folkemusikk-plater blir gitt ut i eit opplag på 1000, gir dei ut si i eit opplag på 3000, og 2000 av desse platene er alt ute på marknaden. I Oppland har dei til og med lege på listetoppen.

Med gode kritikkar og varm respons også i miljøet, har dei våga å røre seg lengre og lengre vekk frå den tradisjonelle folkemusikken og ut eit nytt musikalsk terreng - og inspirert andre til å gjere det same. Til helga er dei å sjå på Førdefestivalen.

Rytmepolitiet
Firda møter fem av dei seks frå gruppa på Landskappleiken i Gjøvik, der fleire av dei denne veka deltek i tevlingar. Det er i dette miljøet dei alle har fått si opplæring som musikarar - men sjølve gruppa har sitt utspring på Musikkhøgskulen i Oslo, der dei fleste no er elevar. Blant deltakarane er også Jølster-jenta Synnøve Bjørset.
-Ho er rytmepolitiet vårt, eller groove-dronninga. "Ikkje auk, ikkje auk" masar ho stadig! Ho passar på at alt det der er i orden - er den staute og stødige blant oss, meiner Ragnhild Furebotten.
-Men nåde deg om du dultar borti henne når ho spelar. Då frå du eit stygt blikk, seier Andreas Ljones.
-Berre når det er absolutt nødvendig, protesterer Synnøve.
-Til dømes viss du slår hjul.

Den visjonære
På cd-en som kom ut i vinter spelar Majorstuen tradisjonell slåttemusikk, dels gammaldans og dels nye komposisjonar. I sine arrangement hentar dei inspirasjon frå mellom anna rock og sigøynarmusikk.
-Vi har ikkje sett grenser for kva vi kan gjere, eller kor vi kan hente inspirasjon frå. Etter kvar blir det meir og meir til at vi jobbar fram eigne komposisjonar, i staden for å bruke dei kjende slåttane, fortel Synnøve.
-Samstundes er vi alle spelemenn med solid fotfeste i våre tradisjonar. Vi vil gjerne bevare dei ulike musikalske dialektane våre, samstundes som vi set saman musikken på nye måtar, seier Jorun.

Det er ikkje berre på det musikalske at dei ønskjer å skape noko nytt. Også på scena vil Majorstuen gjerne skilje seg ut.
-Andreas er han med visjonane. Vi andre har ein tendens til å le litt av han, men så kjem vi etter, meiner Jorun.
-Då eg for første gong snakka om sceneshow for eitt år sida, fnaus dei av meg. Men no er dei heilt med på det. Om ikkje lenge får vi nok stylist også - berre vent eit år til, seier Andreas.
-Han er nok litt modigare enn oss andre. Kan finne på å danse på borda, eller flørte intenst med middelaldrande damer i publikum! fortel Synnøve.

Ærgjerrige
Dei seks er alle vane med å opptre som solistar, eit par også innanfor klassisk musikk. Difor kan det vere problematisk av og til når seks feler slåst om merksemda. Som den gongen dei spelte konsert med berre ein mikrofon på scena, og det vart diskret knuffing blant musikarane for å få stå nærmast.
-Men eigentleg er det rart at vi har greidd å jobbe så bra saman, sett i lys av at alle er ganske sterke personar. Eg hadde venta mykje meir krangling, seier Andreas.

I dag er han einaste mannen, men elles er også Gjermund Larsen, vinnar av fjorårets Landskappleik, men i gruppa. Alle spelar fele, men Jorun Marie Rypdal Kvernberg og Tove Hagen stiller av og til med cello og bratsj.
På Førdefestivalen er dei valt ut som ein del av EBU-programmet, det vil seie den delen av festivalen som blir organisert av den europeiske kringkastingsunionen.

Kringkastingsstasjonar i kvart land har valt ut sin nasjonale representant, og Majorstuen skal i denne samanhengen representere den norske folkemusikken.

Døropnarar
Kjell Bitustøyl frå Spelemannsbladet meiner at Majorstuen har brøyta nytt land med komposisjonane sine. To år på rad har dei vunne den nye kategorien "Open klasse" på Landskappleiken.
-Miljøet har generelt blitt mykje meir ope for eksperimentering og nyskaping, noko etableringa av ein open klasse i konkurransen er med å vise, seier Bitustøyl.
-Majorstuen inspirerer andre til å gi litt meir blaffen i vedtekne reglar. Dei høyrer dessutan til ein yngre garde av folkemusikarar som ønskjer å nå ut med musikken sin - noko ein også er på marknadsføringa og imaget deira.

Sjølv er musikarane i gruppa svært glade og stolte over å få representere Norge I EBU-programmet.
-Vi har jo ambisjonar om å nå ut på ein internasjonal marknad. Då er dette ein god start, seier Ragnhild Furebotten.

Katrine Sele, Firda, 30.06.03

Band i rute. Terningkast 5

Det er en stund siden det ble arrangert kappleik på Majorstuen, men med et talentfullt spelemannslag like borti gata burde noen vurdere ideen. Majorstuen griper rett inn i en bølge av ung folkemusikk som sveiper over nabolandene Sverige og Finland, og som nå også er i ferd med å bryte ut av nisjemiljøene i Norge. Sverige har band som Hoven Droven og Bäsk, i Norge har Gåte selvsagt bidratt til å bryte stengslene. Men tro ikke at det er huldresang og tunge gitarriff som preger "Majorstuen".
De seks strengelekende musikerne fra Musikkhøgskolen beviser at det ikke skal mer enn et kobbel feler, et par bratsjer og cello til for å skape nytt liv i en musikkstil som noe urettferdig blir betraktet som avleggs. På "Majorstuen" tar de tak i både tradisjonelle slåtter og nyskrevne komposisjoner, blant annet av Hans W. Brimi, Svein Eikeland og Ingeborg Alexandersen og Kristin Johansen. Innimellom har de også en og annen egenskrevet låt, gjort med humor. Dette burde de gjort mer av, fordi det er det nyeste materialet som trakteres med størst frihetsfølelse og inderlighet, med et samspill og en lekenhet som nærmest flyter i takt med produksjonen. Og det er sistnevnte som yter platen størst rettferdighet, med en tyngde og en egenart vi knapt har hørt maken til i denne sammenhengen. Altså, for en moderne utgave av noe høyst tradisjonelt, dra til Majorstuen.

Mode Steinkjer, Dagsavisen, 31.02.03

En slått for byen

De kommer fra hele landet og spiller slåtter for et lyskryss på Oslos vestkant. Majorstuen er ikkje som andre spellemannslag.
-Om vi representerer Majorstuen? Vi representerer vel mer et fenomen: Musikere fra hele landet som kommer til byen, og så oppstår det noe nytt, sier Synnøve Sæmundsdotter Bjørset. Hun er en av de seks felespillerne fra hvert sitt fylke som utgjør Majorstuen.
Interessen for folkemusikk er større enn noensinne, ikke minst i kjølvannet av suksessen til Gåte, og neste uke drar Majorstuen på sin første Norgesturné, hvor de spiller på både rockeklubber og kultursentre.
Bare tre av seks i Majorstuen er i byen akkurat nå, og Dagsavisen treffer en spellemann og to spellekvinner på Den Gamle Major. De seks møttes på Musikkhøgskolen, hvor de studerer folkemusikk. Musikkhøgskolen ligger på Majorstuen, og dermed ga navnet seg selv. Majorstuen Spelemannslag debuterte på Oslokappleiken 2000.
- Jeg kom for sent, jeg hadde vært på fest dagen før. Men dere vant! forteller Synnøve.
- Alle spellemannslag har jo et stedsnavn. Så først het vi Majorstuen Spellemannslag, men nå er vi bare Majorstuen. Vi droppet "Spellemannslag", forteller Gjermund Larsen.
- Vi ble bare spurt om å spille til dans, og det var vi ikke interessert i. Spellemannslag er dessuten forbundet med streite, tradisjonelle ting. Vi er et band, konstaterer Synnøve.
- Spellemannslag er tradisjonelt en fritidsgreie, med utøvere på alle nivåer, og knyttet til ett geografisk sted. Vi er fulltids folkemusikere alle seks i Majorstuen, supplerer Tove Hagen.

Ikkje rock
Der Gåte tar folkemusikken inn i rock-formatet, går Majorstuen andre veien: Med utgangspunkt i tradisjonell folkemusikk, henter de inn elementer fra andre sjanger, både rock, jazz og klassisk.
- Gåte er et tøft band. De er mer rocka enn oss, synes Gjermund.
- Jeg er ikke så glad i rock... innrømmer Tove.
- Det er viktig at vi får grupper som Gåte, de får folk til å bli interessert i den mer rendyrkede folkemusikken, mener Synnøve.
- Men vi gjør noe helt annet enn dem. Der andre bruker nye instrumenter for å spille gammel musikk, bruker vi instrumenter, men vi spiller på en ny måte, forklarer Synnøve.
- Vi tar gjerne utgangspunkt i en tradisjonell slått, men så arrangerer vi den helt ut. Det er ingen i Norge som har spilt sånn før. Vi stjeler rock n roll-riff og vi spiller gitarsoloer på fela. Noen av slåttene spiller vi helt streit, men de er så psycho i utgangspunktet at det ikke er nødvendig å gjøre noe med dem, ler hun.
Åpningslåten på debutplata deres heter "Majorstu-x" - les: Majorstukrysset.
- Det er en slått som opprinnelig kommer fra Gudbrandsdalen. Men vi har gjort så mye med den at vi måtte gi den et nytt navn. Vi har prøvd å skildre den kaotiske trafikken i Majorstukrysset, forteller Tove.

Konservativt?
I Sverige har mange band eksperimentert med folkemusikken og nådd et nytt publikum gjennom koblinger mot rock og elektronika. I Norge har det så langt vært mindre radikal tekning innen folkemusikken. Men noe er på gang, mener Majorstuen.
Mange unge folk er på vei inn i folkemusikken, utdanningstilbudene innen folkemusikk blir flere, og fordommene mot folkemusikk blir færre. Konflikten mellom tradisjon og nyskapning er ikke umulig å løse.
- Målet med Majorstuen er å nå lenger ut enn bare til folkemusikkmenigheten. Som enkeltutøvere er vi alle skolerte tradisjonsbærere. Det er derfor vi kan eksperimentere når vi spiller sammen, sier Gjermund.
- Folk kaller den norske folkemusikkmiljøet for konservativt, men det trenger ikke være noe negativt med det. Noen må være konservative også, synes Synnøve.
- Det er rom for mye i norsk folkemusikk, det er ikke så konservativt som mange vil ha det til. Godt spell blir godt mottatt uansett, sier Tove.

Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen, 31.02.03

Ungt og friskt! Terningkast 5

De seks unge musikerne i folkemusikkgruppa Majorstuen satser friskt, ungt og trendy, med tradisjonsmusikken som solid grunnlag, på utgivelsen med samme navn som gruppa. Musikerne har en unik evne til å slippe seg løs og være nyskapende uten å miste fotfestet. Klangbildet er lekkert, og utvalget av musikk er gjort med omhu. Musikerne griper oppmerksomheten din fra første strøk i første låt, og holder på den gjennom 15 spor. Tradisjonsmusikken er satt inn i nye rammer, den er videreutviklet og har fått gruppas personlige preg. Plata er rik på fantasifull utnyttelse av "gammel" musikk og de kreative musikerne har sørget for utviklingen av stoffet i fellesskap. Her finner du sukker og salt, sorg og glede i rikt fellesskap. Det lettlivede, for eksempel friarslåtten "ja!", er fint blandet med vare, melankolske og gode stemninger. En av låtene; "rett vest med eric øst" er komponert av er komponert av Gjermund Larsen i Majorstuen. De andre strykerne er Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Ljones, Tove Hagen, Ragnhild Furebotten og Synnøve Sæmundsdotter Bjørset. Alle arrangementene er spilt til uten noter, og resultatet tyder på godt samarbeid og en felles sans for det raffinerte og nyskapende.

May Sissel Andersen, Hamar Arbeiderblad, 18.02.03

Overbevisende av Majorstuen

Det har kommet en oppsiktsvekkende CD med norsk folkemusikk. Majorstuen: Et slags spelemannslag. Men ikke av den tradisjonelle sorten.
De er unge. De er uredde, og de er studenter ved Norges Musikkhøyskole. Seks felespillere, der noen enkelte ganger også tar fram en bratsj eller en cello. Ingen fra samme folkemusikalske distrikt. Og det er i seg selv en utfordring. Få land i verden kan stille opp med en større variasjonsrikdom enn den norske folkemusikken. Men Majorstuen har jobbet beinhardt for å trenge inn i de musikalske dialektene. Og de har vært gode læremestre for hverandre. Med noen få unntak, konsentrerer de seg først og fremst om de musikalske særpreg de ulike distriktene kan by på - og de gjør det på en god måte.
Men det er ikke det eneste som kjennetegner Majorstuen. Først og fremst er dette en nyskapende plate. Vi har riktignok hørt de musikalske grepene i andre sjangere. Dessuten kan både svenskene og finnene stille opp med et bra utvalg av eksperimentelle folkemusikkgrupper. Men i Norge er det få av dem. Og enda færre som gjør det bra. Men Majorstuen er definitivt unntaket som får det til fungere.
Med sine nærmest arrogant melankolske bånsuller. Og pols i ren Kronos-quartet-stil.
Trylleformelen er nettopp ikke å miste det særegne ved tradisjonell rytmikk og ornamentikk, samtidig som vi blir geleidet inn i en ny klangverden. Og det sannelig et underlig sted Majorstuen fører oss til. For her finner vi arrangement vi ikke har hørt før med slike besetninger. Der alvor, glede, ironi og humor lever like godt side om side. Når vi i tillegg hører presisjon og kreativitet formidlet i et vanvittig overskudd, ja, da er det lite som står i veien for at dette kan nå et stort publikum.

Kjetil Bjørgan, NRK Jungeltelegrafen, 18.02.03

Gnistrande frå Majorstuen! Terningkast 5

På landskappleiken på Rauland i 2001 vann dei førstepremien i lagspel - i Vågå i fjor gjekk dei til topps i open klasse.
Nå serverer Majorstuen ein utruleg dyktig laga, sprell levande arrangert og virtuost framført cd. Majorstuen er identisk med seks studentar i folkemusikk ved Norges Musikkhøgskule som ligg på Majorstua i Oslo. Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Ljones, Gjermund Larsen, Tove Hagen, Ragnhild Furebotten og Synnøve Sæmundsdotter Bjørset er kvar for seg framifrå utøvarar på flatfele og/eller hardingfele.
Saman blir dei ein slags musikalsk dynamitt som spelar gamaldans og bygdedans så djevelsk godt at moglege finkulturistar berre har å leggje seg flatt på ryggen og be om nåde etter ein rask rundvals og ein hivande pols. Folketonar frå mange kantar av landet er råstoffet dei har arbeidd med. Verken rytmisk eller tonalt er ein nokon gong i tvil om at dette er folkemusikk, men ein saknar likevel supplerande opplysningar i eit teksthefte.
Omslaget er elles fristande nok, fargerikt og ungt i stilen, kan hende først og fremst mynta på ein internasjonal marknad. Og oppmodinga kan gjerne gå til UD: Neste gong statsministeren eller representantar for kongehuset skal ut og reise, send Majorstuen med dei, så får iallfall vertskapet ei musikalsk minne for livet.

Tore Skaug, Telemarksavisa, 02.03

Felefest på Stiklestad

Norges nye folkemusikkfavoritter heter Majorstuen. I Stiklestad Nasjonale Kultursenter torsdag kveld bød de unge musikerne på en time med felefest.

Majorstuens seks medlemmer traff hverandre på Musikkhøyskolen i Oslo, der de fortsatt studerer. Det forklarer navnet. Mest kjent for oss her oppe er verdalingen Gjermund Larsen. I sommer dro han i land seier i Landskappleiken. Resten av gjengen holder samme høye nivå. Når de i tillegg har godt humør og en god replikk på lager blir en konsert aldri kjedelig. I går presenterte de materiale fra sin nye CD.

Siden medlemmene kommer fra alle kanter av landet fikk også vi servert musikk fra Saltdal, Tresfjord og Rendalen. Vi fikk høre bånsull etter Hilmar Alexandersen og reinlender med et bratsj-komp som lød mer som gitarriff. De unge folkemusikerne spilte med et godt driv og med spreke arrangement. Springar, galopp og pols ble spilt med glimt i øyet og av og til fremmede akkorder. I den selvtitulerte sangen "Majorstuen" kunne vi ane folkemusikk fra langt sørligere trakter.

Til tider var det umulig ikke å trampe takten sammen med den entusiastiske gjengen med spelemenn og -damer.

Ifølge Andreas Ljones fra Lillehammer var gruppen mildt sagt fornøyde med plateanmeldelsene så langt. Fem aviser med terningkast fem er bra uttelling.
- Det er nesten så vi håper at noen mener noe annet snart. En toer kanskje, la han spøkefullt til.

Vi snakker kanskje om spelemannsnominasjoner når den tid kommer. Hans Peter L'Orange fra Steinkjer var lydtekniker på platen, så flere trøndere har litt av æren for det gode resultatet.

Fra Stiklestad bar det rett på nattoget til Lillehammer. Ingen stjernenykker ennå med andre ord...

Helge Risnes Nyhus, Trønder-Avisa 07.02.05

Frisk og energisk. Terningkast 5

Det er folketoner spilt med nye øyne og ører som her kan oppleves. Majorstuen er et frisk pust i jungelen av norske folkemusikkplater. Her er seks musikere som viser at de kan sitt fag - både som musikere og formidlere av tradisjonsmusikk. At gruppa integrerer både bratsj og cello i sin fremførelse skaper et litt annerledes lydbilde enn man er vant til. Og dette virker umiddelbart tiltalende.
I hovedsak er det tradisjonelle folketoner Majorstuen har tatt for seg, men de har vært modige nok til å ta med noen egenkomponerte lå ter. Og de er så absolutt med på å løfte plata.
Gruppa beveger seg også i retning av klassiske former, noe som gir musikken et nyskapende preg.
Gruppa er ung og helt klart kreativ og vil sette preg på denne, for mange, kjære musikkstilen i år framover.
Majorstuen består av: Jorun Marie Rypdal Kvernberg -fele, Andreas Ljones -fele og bratsj, Gjermund Larsen -felle og cello, Tove Hagen -fele og cello, Ragnhild Furebotten -fele og Synnøve Sæmundsdotter Bjørset -fele og bratsj.

Trond Erikson, Smaalenenes Avis, 06.02.03

Majorstuen. Terningkast 5

Gåte-alarmen har gått for musikkhøgskolestudentene i Majorstuen, som også føyer seg pent inn i bydelsbølgen som fra før teller Briskeby, Tøyen og Sinsen.
Det blir veldig feil å sammenlikne med Gåte, selv om denne gjengen i begynnelsen av tjueåra også er usedvanlig begavede og vet hvem Björk er. Den stringente folkemusikken Majorstuen står for, er tvert imot ubesudlet av populærkulturell påvirkning. Selv egenskrevne "Rett vest med Eric Øst" legger seg kloss inntil tradisjonene.
Skal vi først sammenlikne, og helst med noe som føles mer relevant enn Gåte, må det bli med bluegrass og sjangerens unge og fremadstormende pophåp Nickel Creek, som har klart kunststykket å få en Pavement-låt til å høres ut som noe en nybygger skrev i 1890-åra. Majorstuen kan på samme måte gi tradisjonstro norsk folkemusikk et ungt, pent og framtidsvennlig ansikt.

Svein Ove Bakke, Dagbladet, 04.02.03

Friskt fra Majorstuen. Terningkast 5

Er det kammermusikk? Verdensmusikk? Norsk folkemusikk?
Nei, det er Majorstuen.
De har tatt bort "Spelemannslag" fra navnet. Siste året har de også endret lagoppstillingen til fire kvinner og to menn. På mannesida har lillehamringen Anders Skeie Ljones fått selskap av Gjermund Larsen, ung trønder og vinner av gjeveste feleklasse på Landskappleiken i Vågå - der Majorstuen m/ Larsen vant åpen klasse.
Felesekstetten har folk fra flere landsdeler og er i utgangspunktet forbundet via Norsk Musikkhøgskole i Oslo. Med Larsen har laget fått ytterligere løft, en ny slags tyngde og en enda bredere horisont. Hans komposisjon "Rett vest med Erik Øst" grenser innpå western swing.
På et fundament av norske slåtter og folketoner driver Majorstuen frisk nyskaping i arrangement og rytmikk. Arrangementene virker til å ha blitt lekt fram. Hør bare på friarslåtten etter Daniel Hægstad, her kalt "Ja!". Spillet er gjennomgående strøkent, men uten å bli sterilt og skoleflinkt.
Noen folkemusikkpurister vil sikkert gremmes langt inn i felekassa over det Majorstuen kan finne på. Men kanskje er dette noe av det folkrørsla trenger for å fornye seg og ikke minst få bredere appell.
Likevel er dette svært tradisjonsbasert - helt uten trommer og elektronika. Det mest "radikale" i feleselskapet er et par celloer og nye titler på gamle leiker. Hans W. Brimis "Tussgubbin" heter nå "Slør".

Hallgrim Øystad, Gudbrandsdølen Dagningen, 27.01.03

Majorstuen

I de siste årene har Majorstuen Spelemannslag kommet som et friskt pust inn i det norske folkemusikkmiljøet, med et drivende godt samspill, dristige arrangementer og en kammermusikalsk preget forme som viktige kjennetegn. Dett har blant annet ført laget helt til topps på landskappleiken i både lagspill og i den nye åpne klassen. Nå har laget akkurat gitt ut sin første plate, Majorstuen, og har i mellomtiden skiftet navn til, ja nettopp Majorstuen. Navnet spelemannslag er sløyfet, kanskje et signal om at man ønsker å stå friere i forhold til de etablerte oppfatningene om hva et spelemannslag skal og bør være. Men man skal ikke se bort fra at navnet er endret tilbake når det stunder mot en ny kappleiksesong.
Majorstuen har sitt utgangspunkt i det svært aktive folkemusikkmiljøet som professor Sven Nyhus har skapt rundt seg blant studentene ved Norges Musikkhøgskole. Flere av disse studentene er i dag godt etablerte navn i spelemannsmiljøet. Majorstuen består av Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Skeie Ljones, Gjermund Larsen, Tove Hagen, Ragnhild Furebotten og Synnøve Sæmundsdotter Bjørset. Her er både Gudbrandsdalen, Østerdalen, Innherred, Romsdal, foruten Nord-Norge og Vestlandet representert. Laget benytter hovedsakelig vanlig fele, men to av medlemmene spiller i tillegg cello (Larsen og Hagen) og to trakterer bratsj (Ljones og Bjørset). Den geografiske spredningen på medlemmenes bakgrunn nedfeller seg også i repertoaret på debutplaten. Her framføres både bygdedansslåtter og runddansslåtter fra en rekke ulike tradisjonsområder. Det gjelder både deres egne distrikter og områder som Vefsn, Meråker, Agder, Ryfylke, for å nevne noen eksempler. I tillegg inneholder platen en komposisjon av Gjermund Larsen, Rett vest med Eric Øst, en musikalsk hilsen til denne store svenske estrade-spelemannen. Det er med andre ord ikke så lett for Majorstuen å avgrense seg til noen bestemt tradisjonsbasert framføringsmåte.
Majorstuen er et lag som alltid kommuniserer svært godt med sitt publikum og som derfor oppleves spesielt sterkt på konsert. Et typisk "live-band", ville det kanskje hete innenfor derværende musikksjanger. Spesielt er glansnummer som Majorstu-x, basert på hallingen Hundorpen etter Pål Skogum fra Lalm og Tøger, en pols i tradisjon etter Vefsn-spelemannen Hans Haugen flittig benyttet på kappleiker og konserter. Hvordan klinger så dette i studioversjon og med et fullt program på 15 slåtter?
Noe kan også minne om det samspillet som trønderduoen Sturla Eide Sundli og Åsmund Svenkerud introduserte noen år tilbake. Melodien Rett vest med Eric Øst består av både en solistisk del i lett sigøynerpreget virtuosstil og tett, fint samspill med blant annet kromatiske passasjer. På Havella etter Lars Helland er første delen framført i ganske tradisjonell stil, før solofela griper inn og sender tankene i retning av irsk folkemusikk. Slåtten avsluttes av et kompakt samspill med en cellostemme i bunnen. Men platen inneholder også mer tradisjonelt samspill som ligger atskillig nærmere det vi forbinder med et spelemannslag.
Det gjelder f.eks. Bjørn, ulv og gaupe, en liten samling med eldre og nyere polsmelodier fra Østerdalen som framføres på tradisjonelt vis med kun èn gjennomspilling og sterk vekt på dansetakten.
Majorstuen er et usedvanlig godt samspilt lag, til tross for at vanskelighetsgraden på arrangementene deres ofte ligger temmelig høyt. Faren ved denne formen for arrangert samspill er at det kan bli for teknisk, stivt og til og med forutsigbart. Denne fellen går heldigvis aldri Majorstuen i. Musikken klinger spontant og lekent, og spillegleden er formidabel også i Lommedalen kirke der opptakene er gjort, selv om det selvsagt gnistrer enda mer av laget nå man opplever dem direkte. Det er svært mange høydepunkter og særdeles få dødpunkter på denne platen, som framstår som både variert og grundig gjennomarbeidet. Når det fungerer så bra og blir troverdig også innenfor rammer og arrangementer som stort sett er ganske fremmede for folkemusikktradisjonen mener jeg dette skyldes en blanding av følgende elementer: Høyt teknisk nivå, stor musikalitet, enorm spilleglede og særdeles god kunnskap om de ulike lokale slåtte- og framføringstradisjonene. Vi ser dette om og om igjen: Nyskaping innenfor folkemusikken lykkes svært sjelden hvis ikke utøverne samtidig har gått den lange veien og tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i folkemusikkens tradisjonelle uttrykksformer, og samtidig viser stor respekt og ydmykhet overfor dens bærere. Det er fra utøvere som står trygt plantet innenfor tradisjonen at den mest vellykkete nyskapingen skjer, og det er en glede å kunne si at jeg faktisk tror at Majorstuen har brakt samspilltradisjonen innenfor den norske folkemusikken et viktig skritt videre. Men arrangementene deres blir neppe med det aller første noen hverdagskost for spelemannslagene rundt omkring i landet.

Bjørn Aksdal, Spelemannsbladet. 01.03

Nytt og dristig

De imponerte på landskappleiken i sommer, og tok gull i både gruppespill og åpen klasse. Dessuten gikk Gjermund Larsen av med seieren i vanlig fele klasse A og i hardingfele klasse B. Nå er de tilbake. Majorstuen er seks unge felespillere som studerer folkemusikk på Musikkhøgskolen på Majorstuen i Oslo. Til vanlig er de soloutøvere med forankring i forskjellige regionale stiler. Men iblant går de sammen, og da blir de en finslepen folkemusikk-sekstett. Plata slippes 4.februar.
For Majorstuen er ikke fornyelse av samspillformene i folkemusikken noe fromt ønske. Det er noe de strever etter med flid og mot. Samtlige av sporene på plata har finesser i arrangementene. Ofte dreier det seg om at motstemmer, bassganger og improvisasjoner får komme i forgrunnen. Ved første gjennomhøring virket kreativiteten blendende, men da skiva spant for tredje eller fjerde gang, var ikke lenger alt like overbevisende. Mot slutten av "Hundorpen" blir gruppa liggende unisont på en bassgang som får gå så lenge at låta mister nerven. Tre polsdanser blir spilt gjennom en gang hver. Så korte låter må få gå noen runder for i det hele tatt å komme i gang. Helt generelt blir ikke uttrykket på plata spesielt personlig, men nettopp det ofte er styrken til bra folkemusikkplater.
Når disse innsigelsene er notert kan vi gå videre med skamrosen. Her er et overskudd av tøffe tak og vemodige strøk. Av det vemodige kan vi trekke frem "Sirdølen", med mørk, tung cello og vare motstemmer, og "Tussgubbin" av Hans W. Brimi med flotte harmoniseringer som gir vakre klanglige virkninger. Av det tøffe kan vi nevne polsen "Tøger" som både har driv og dynamikk. Tøff er også Gjermund Larsens hybridlåt "Rett vest med Eric Øst". Etter en slags sigøyneråpning kommer en urkul svensk-amerikansk sammensmeltning, som akselererer som et godstog. Nyckelharpa goes Kentucky!

Audun Kjus, Nationen. 16.01.03

Majorstuens tur i 2003?

I 2002 la en rekke musikkanmeldere seg flate for de unge folkrockerne i Gåte. Gjør de det samme for spelemannslaget Majorstuen?
Under Landskappleiken i Vågå sist sommer var det stor interesse for en nyskapning, nemlig Åpen klasse. Et forum, der utøverne kunne stå helt fritt både med tanke på instrumentering og arrangering. 16 av 20 påmeldte stilte opp i konkurransen, og rapportene tyder på en klasse som varierte en gode del både i uttrykk og kvalitet.
Men klassen er sannsynligvis kommet for å bli; den er forfriskende, og vil utvilsomt være med på å åpne opp et miljø som ellers kan oppleves som forholdsvis lukket.
En av døråpnerne er Majorstuen. En ny gruppe med unge folkemusikkstudenter ved Musikkhøgskolen i Oslo, og i en klasse for seg under Landskappleiken.
"Med spenstige arrangement, bevisst bruk av tekniske og musikalske hjelpemidler og drivende godt samspill, er laget en klar favoritt. Det er et ungt spelemannslag med vital fremføring og formidlingsevne", ble det sagt om Majorstuen som består av Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Ljones, Gjermund Larsen, Ragnhild Furebotten og Synnøve Sæmundsdotter Bjørset.
Nå er platedebuten deres her. Den heter bare "Majorstuen" (2L), gjenspeiler at de seks medlemmene i felegruppen kommer fra forskjellige kanter av landet, og bekrefter langt på vei de positive forhåndsomtalene. Musikken er nemlig forfriskende, lekende, og viser at de unge musikerne ikke bare er godt rotfestet i tradisjonen, men at de også vil noe mer, at fornyelse er et sentralt stikkord.
Dels spiller de tradisjonell slåttemusikk, dels gammeldans (i munter form), og dels nye komposisjoner. Alt "kjørt inn i kverna" og kollektivt arrangert i nye drakter. Resultatet blir, for å sitere et nystev; "å denne visa ha gjort seg sjøl - ho kom rekandes på ei fjøl". Med noen modifikasjoner, riktignok. For dyktigheten og det fine spillet som de seks oppviser, kommer naturligvis ikke rekende på ei fjøl. Det er et resultat av lang tids øving og finsliping, og ikke minst av personlig dyktighet og oppfinnsomhet.
Blant de 15 komposisjonene på platen er det flere som gjør ekstra godt inntrykk. Gjermund Larsens "Rett Vest med Eric Øst" for eksempel, er en herlig, forfriskende blanding av det meste, og med et hurtigtog-aktig driv som gjør låten både fengende og morsom.
Sterk på en helt annen måte er deres fine, vare og nennsomme versjon av "Slør", etter Hans W. Brimis "Tussgubbin". Neddempet og vakkert. Også Majorstuens versjon av "Havella", som Susanne Lundeng tidligere har gjort så bra på platen "Ættesyn", avtvinger respekt.
Men legger anmeldere og publikum seg like flate for Majorstuen som de gjorde for Gåte? Tja. Store deler av det unge publikummet, som ellers ikke har noe forhold til folkemusikk, gjør det nok ikke. Til det er Majorstuens musikk for nær tradisjonen - tross alt. De mangler også den harde og rocka tilnærmingen som Gåte har til folkemusikken, og som gjør at de trønderske folkrockerne nådde såpass mange i fjor.
Synd, naturligvis. Gåte kalte folkemusikken "skitten" og behandlet den deretter. Majorstuen har en mye mer estetisk tilnærming. Hva som er best? Døm selv. Begge platene kan trygt anbefales.

Knut Utler, Aftenposten. 13.01.03

Feler på Oslo Vest

Norske feler rular verda, står det, men kva gjer dei på Majorstuen?
Vi snakkar om trafikknutepunktet for Oslo vest, som attpåtil har namnet sitt på riksmål, og der det visstnok enno bur folk som ikkje har sett Oslo aust. Til gjengjeld har dei folk langvegsfrå på Norsk Musikkhøgskule og Chateau Neuf, som tidlegare har fostra Chateu Neuf Spelemannslag. Denne gongen har høgskulestudentar like godt kall bandet Majorstuen, med musikantar frå meir enn ein avkrok, som har samla seg til urbant møte.
Synnøve Sæmundsdotter Bjørset frå Jølster har solodebutert med eiga plate før. Dei andre felemakarane er Jorun Marie Rypdal Kvernberg, Andreas Ljones, Gjermund Larsen, Tove Hagen og Ragnhild Furebotten, og saman har dei laga eit spennande møte mellom tradisjonell norsk folkemusikk og rytmiske og musikalske impulsar annanstads frå, i ein miks som av og til lyder som ein jamsession. Ein liten højdare i mine øyre er strengeklimpringa som opnar friarslåtten "Ja", og musikarane kombinerer humor og eleganse med stor musikalitet. Denne gruppa kan slå an til og med på konditoriet på Majorstuen.

Roald Helgheim, Dag og Tid. 11.01.03

Majorstuen

"Majorstuen" er både CD-tittel og bandnavn, og vi snakker om rotekte norsk slåttemusikk, framført av en ung sekstett med fele og cello. Ved siden av en drivende flott egenlåt med vage string swing- innflytelser byr plata på ny-arrangerte tradisjonslåter, og de seks tilfører materialet både nyanserikdom og livskraftig energi. Stemningene spenner fra melankoli til "lystig lag", og selv om uttrykket er helstøpt aner vi også undertoner fra andre musikkstiler. En av låtene er "Havella", kjent fra Susanne Lundengs repertoar.

Kjell Nordeng, Avisa Nordland. 04.01.03